Nyheter & Events
Posts in March, 2010
Møt Pure Rush på Megaprak i Oppdal 8. – 11. april!
Friday, March 26th, 2010
MegaPark har siden starten i 2005 vokst til å bli Nordens største terrengparkevent, med genuin stemning og et flott miljø, der ski- og snowboardkjørere møtes til felles moro på fjellet, kombinert med ypperlige utfordringer og elementer i alle vanskelighetsgrader.
Historiens sjette og hittil største MegaPark går av stabelen i Oppdal 8. – 11. april 2010. Mer enn 600 jibbere på ski og snowboard i alle aldre, pluss fotografer, filmere og profesjonelle kjørere fra hele verden, og et tusentall stort publikum over den fire dager lange eventen.
Det blir fotoshoots, filmshoots, massevis av konkurranser med pengepremier, filmkvelder med opptak fra dagens action, barbeque, parties og mye, mye mer. Du kan også teste ut dine egne jibbe evner på vår egen Pure Rush jibb! Sjekk ut www.megapark.no!
Vi ses i Oppdal!
Ane Enderud: Freeride World Champion!
Friday, March 26th, 2010
Freeride World Champion 2010
Thursday, March 25th, 2010
Wow det har nesten ikke godt helt opp for meg at jeg klarte å dra total seieren i land igjen 
Dette har vært en helt utrolig vinter på mange måter og den er ikke over enda. Med en knall start på vinteren, med mye bra skikjøring og photoshoots gikk jeg på en smell i slutten av Januar. Med merkelige ryggplager måtte jeg stå over første stop av touren. Med knall hard fokus på å ta hensyn med fysio og hvile kunne jeg plutselig ikke lenger vite om jeg fikk kjørt touren i år.
Ispo sto så på agendaen, tre fulle dager med møter og pressekonferanser i Munchen. Var litt usikker på om det var det beste å gå og stå ti timer om dagen, men utrolig nok ble jeg bedre av det..Mye postiv energi og blide folk hjalp 
Dro så rett til 2. stop av touren for å se om jeg var klar. Med fire turer på ski som gikk bra bestemte jeg meg for å kjøre dagen etter. Jeg valgte en teknisk lettere linje enn alternativet som jeg nok ville godt for normalt. Da ville jeg få bedre snøforhold og en lettere linje og finne frem på. Planen var å prøve å få ordentlig god følelse og kunne leke med terrenget mer. Det likte dommerne og jeg vant
Da var det på tide å komme i gang igjen, men fremdeles med forbehold. Jeg måtte fremdeles ta hensyn til ryggen og ta en dag av gangen. Stå på ski fungerte bra, men for mange timer på macen istedenfor rekreasjons trening og tight agenda var fremdeles ikke optimalt.
Fra Østerike dro jeg innom Chamonix for å pakke om for så å dra noen dager til Italia for filming. Med litt tricky snøforhold ble det ikke de store shotsene, men vi fikk litt gjort.
Så gikk turen til Squaw Valley for 3. stop som jeg allerede har postet fra tidligere. Med 2 plassen her begynte det å surre i hodet om total seier igjen. Med tre tellende resultater nødvendig måtte jeg bli nr 2 for å være sikret tittelen.
Jeg bestemte meg for å være i Chamonix å forbrede meg uten filmshoots og mer reising etter Usa turen. Rolige dager med mye søvn, mamma på besøk, noen supre dager på fjellet med gode gamle norske crewet Fred Syervsen og Karsten Gefle. Fremdeles ble det lite skidager i forhold til normalen i løpet av Februar og begynnelse av Mars men jeg kjørte bra på ski og begynte å få syken på plass for å ta turen til Verbier Extreme og finalen av World Touren. Det blir et lite mindgame å få rygg smerter midt i sesongen men jeg var nå helt sikker på at uansett hvordan jeg følte med når jeg ikke sto på ski og var stiv var turene på fjellet med ski på bena som medisin og at jeg alltid ble bra igjen av å kjøre ski. Så jeg var ikke lenger redd for at noe skulle skje når jeg sto på ski, men det var tøft å bli helt stiv og vond igjen så fort jeg setter meg på officen og har mye å gjøre..Man blir lett litt syket ut av det samtidig som man skal forberede seg optimalt.
Lørdag satte vi i gang, jentene først ut. Været var ikke med oss men vi tok skiene på ryggen og begynte på den times lange bratte bootpacken for å komme oss til start. Klokka ti kom vi opp og himmelen åpnet seg rundt oss. Det var helt fantastisk utsikt og vi skjønte at vi var on.
Jeg følte meg bra men var litt nervøs for runnet mitt og et stort og teknisk klippehopp som jeg hadde funnet meg. Jeg viste at med den bratte inngangen og all sluffet (overflate snøen som raser rundt deg) at her måtte jeg gjøre alt feilfritt.
Jeg var i gang.
Med et mini hopp som entret det bratte partiet måtte jeg kjapt få ned farten etter landing. Da traff jeg stein og neste sving traff jeg stein. Fokuset ble å holde seg på beina og få ned farten og det tok en høydemeter for mye og jeg var farlig langt ned for å rekke å komme meg bort til mitt store klippedropp. Med vanvittige kjappe tanker for å vurdere situasjon avgjorde jeg at det kanskje ikke gikk. Jeg scannet hodet for å huske resten av fjellsiden og fant ut at jeg var i området hvor det fantes en klippe som også kunne fungere med riktig retning. Fremdeles med mye sluff rundt beina og dermed dårlig sikt på hva som var foran meg tok jeg et par kortsvinger å prøvde å se retningen på hvor jeg måtte hoppe ut.
Snøen som lå her var bare som sukker oppå svaberg og jeg begynte å bli lettere irritert på meg selv og muligheten for å tulle til runnet. Det var på tide å komme meg av denne steinen tenkte jeg og satte skiene i fallretning og hoppa.
Yes, perfekt retning og landing og jeg var kommet meg bra ned til bedre snø og lettere terreng. Fremdeles litt tom i hodet etter mye kjappe avgjørelse og forandring av linje valg tok det meg noen svinger å få fokus tilbake på resten av runnet mitt. Det er ikke hver dag man totalt må forandre linje midtveis og det var utfordrende. Jeg var både lettet, sint på meg selv over feilen da jeg tenkte at nå må jeg fokusere å rocke resten av fjellet. Jeg traff neste klippedropp med god fart og og hoppet langt.
Farten var igjen stor og jeg hadde ikke mulighet til å få med meg noen flere elementer å hoppe før mål. I was done. Fremdeles rimelig satt ut på et merkelig vis var jeg ferdig med touren for i år. Normalt er jeg super happy hver gang jeg kommer i mål, men nå var jeg helt utslitt og litt skjelven og skjønte ikke helt hva som akkurat hadde skjedd og var veldig usikker på om dette var i nærheten av å holde til seier..Tok tydeligvis mye energi og måtte bytte linje i bratta og som samtidig ble et run som holdt til å klatre helt til topps den dagen. Wow what a day!
Gutta ble ikke ferdige, det sto 7 kjørere igjen på start da skyene bestemte seg for å pakke dem inn..Det ble bestemt at alle gutta skulle kjøre igjen ved første mulighet. Det kom litt snø de neste dagene og tirsdag var det meldt knall sol igjen og gutta var on. Jeg dro over for å se på og skal legge ut en ny post fra den dagen så fort jeg får tid. Så sjekk inn igjen snart!
Finalen av World Touren er rett rundt hjørnet
Sunday, March 14th, 2010
Jeg har nå endelig fått vært litt i Chamonix igjen som er mitt hjem om vinteren. Utrolig deilig etter mye reising en stund. Mamma overasket meg med å komme ned dagen etter jeg landet og vi fikk tilbrakt tre dager sammen. Veldig avslappende og jeg fikk sjansen til å ta henne med over til Italia en dag og. Elsker det landet, trivelige folk god mat og ikke minst italiensk kaffe
Nå har det vært noen dager med ski og computer jobbing så ikke så mye spennde å fortelle egentlig.. Skjønner hvor glad jeg er i dette stedet hver gang jeg kommer tilbake. På tross av lite ny snø storkoste jeg meg to dager i Grand Montet med full bånn gass fra topp til bunn. Elsker at det er så store fjell her så man virkelig får de lange etappene som river i beina og man rekker å bli iskald i ansiktet..
Her er utsikten fra konorpulten gjennom to store veranda dører så klager ikke når jeg får noen dager der heller..
I morgen går turen over til Verbier i Sveits for å kjøre med Phil Meier og ta en titt på hva som venter oss neste uke.
Jeg er veldig spent og merker at mye av tankene og fokuset mitt er på hva som skal gjøres neste lørdag. Det er tight på rankingen og en 2. plass må til for å dra i land tittelen i år og. Det vet jeg kan, men alt skal klaffe allikevel, målet er å vinne neste lørdag Full fokus
Ta en titt på FWT siden for diverse informasjon så skal jeg legge ut noen bilder fra min dag i Verbier i morgen.
Ha en fortsatt fin weekend!
3 stop av Freeride World Tour, Squaw Valley California
Saturday, March 6th, 2010
Hei!
Er nå på vei tilbake til Chamonix etter ti dager i Squaw Valley, California. Bare 20 timer igjen på fly og flyplasser..Turen har vært topp. Noen bra dager med skikjøring, møtt opp med masse venner og kjørt 3. stop av Freeride World Tour.
Fikk også presset inn to dager i San Fransisco med jentene denne gangen. Super fin by og vi tok til og med båten ut på Alcatraz. Skikkelig turister, men med fint vær var det helt topp å komme seg ut på vannet og se hele byen derfra. Fikk ordentlig vårfølelse, gleder meg til sommer og sjø må bare kjøre litt mer ski
Jeg var veldig spent, men allikevel avslappet før konkuransen. I og med at det er fire konkuranser på touren i løpet av sesongen hvor de tre beste teller er det essensielt med tre gode resultater for å kunne vinne totalt.
Jeg kunne ikke stille i det første eventet i Chamonix i Januar da ryggen helt uventet slo seg vrang og jeg måtte holde sengen. Dermed vil alle mine resultater telle i år. I begynnelsen av Februar vant jeg eventet i Østerike, dagen etter jeg var tilbake på ski så det kunne jo ikke være et bedre comeback.
Neste stop var da Squaw Valley. Det snødde mengder de første dagene og forventningene var store til å kjøre den så mye omtalte Tram Face. I fjor var det for lite snø til å kjøre denne massive fjellsiden og jeg var klar for revansj i år.
Vi møtte opp et par dager klokken seks om morgenen for å være klare til å kjøre før sola varmet opp snøen for mye. Vi var jo tross alt i California og sola ga oss sommer ski følelse. Da det endelig ble bestemt at vi var on, på tross av at halve fjellsiden var stengt pga for farlig snøforhold skjedde det som ikke skulle skje..
watch?v=4z7CgTs_tlw
Vi måtte bytte face og klokka var allerede åtte og sola stekte så det ble bestemt at det var utsatt en dag. Location var nå Silverado, en betydelig mindre side så vi skulle nå kjøre to runs hvor det beste ville telle.
Det ble et show uten sidestykke og tilbake meldingene på jentenes kjøring var utrolig bra. Det ble sagt at dette var det beste nivået noen gang for vår del og det er gøy å være en del av den utviklingen!
Med den lokale Jacklyn Paaso helt på topp med et klippedropp som bare noen få av gutte kunne matche var jeg storfornøyd med 2.plass. Med to solide run og en utrolig morsom dag hvor jeg virkelig koste meg når jeg kjørte ligger jeg nå bra ann foran finalen i Verbier om et par uker. En helt utrolig opptur etter en vanskelig start på touren for min del i år. Hadde jo selvfølgelig gledet meg utrolig mye til kick off på “hjemmebane” i Chamonix.
Det skal fremdeles kjøres en konkurranse til så er bare å holde fokus på topp, alt kan fremdeles skje men jeg har troa
Her er runnet mitt fra denne konkuransen
watch?v=cUHrZfO8ves
Nå er det på tide å entre neste flight, Chocago- Heathrow, men sjekk inn igjen snart for news fra alpene.
I og med at dette er min første post kan dere se mer fra tidligere i vinter her:
Blog
3rd Ingrid Beckstrom, 1st Jacklyn Paaso, 2nd me
Ane
ane.enderud.no